Kabo – Kaza med overnatting på Grand Dewachen Retreat
Dei lokale i Spiti Valley veit å feire. Musikken ljoma over Kabo heile natta til kl 6:00. Sjølv med dobbelt sett øyreproppar så dempa det lyden berre litt.
Velvel, det var tid for å stå opp og nyte soloppgangen, frukosten og komme seg på hjul innover og Spiti Valley.
Pål Ivar hadde dette å sei til lunsj – støvete, ørkenlandskap med elv i midten.
Spennande med eit fjellandskap som skiftar fargar og alle dei grøne lungene langs elva, meinte Liv Grethe
Trond og Nils Anders haldt ein knapp på at det å køyre i Kaza sentrum var eit høgdepunkt.
Her er ett av dagens stopp
Verdas eldste kloster i Kabo måtte vi besøke før vi køyrde vidare.
Så var det ut på smale vegar med og utan asfalt. Odd meinte at det berre er å henge på og klamre seg fast. Det går unna på grusen.
No gikk det oppover med stopp i Dhankhar (3900 moh). Små landsbyer klamrar seg fast oppover og det dyrkast langs med. Folk ser ut til å leve eit fredeleg og nøysamt liv her.
Mat må vi ha og lunsjen tok vi i Kaza sentrum- blide folk.
Det var ein litt slukøra gjeng som etter lunsj, svetta seg opp til verdas høgste postkontor og møtte stengde dører. Postmannen var å ba. Så til alle heime -det kjem ikkje postkort!
4200 moh var vi på der- høgste punkt på turen så langt.
Velvel – litt plaster på såret var det å fylle bensin på verdas høgste bensinstasjon
Spiti Valley leverer, stemninga er god og vi held oss på over 30 grader.
Skrevet av Linda Hovland
Lite med bilde grunnet dårli dekning